Det er vel ingen som har holdt pusten i venten på nytt innlegg her, men for den som snubler innom her, beklager så mye etterheng fra julen! Gjenspeiler vel i grunn huset mitt. Det kan dukke opp julerekvisita til helt uti mai....
Men modusen er endret, jeg er på lang vei inn i våren... i alle fall smaker jeg på den. Og det tror jeg fler enn meg gjør. På en dag som denne (nydelig sol ute), kan man faktisk bli fristet til å gå ut.... Dog, det drypper ikke fra tak i dag, det er kaldt.
Jeg har begynt å ruse meg på det nye året. Jeg valgte da en, etter sigende, sunn rus, trening! Det er med flau smak i munn jeg innrømmer å ha blitt «treningsnarkoman». Dem jeg alltid har ledd litt av og aldri helt forstått. Nå sitter jeg her og GLEDER meg til trening i morgen. Man kan undres... Man har da også fått noen skarpe vekkere den senere tid, hva helse betyr, for fysikk og psyke, men også for restitusjon ved/etter sykdom og skader. De kunne fremdeles være et ork å gå på trening, jeg kunne føle at dette er bare noe jeg MÅ gjøre. Men jeg får jo for pokker lyst, jeg er gira på å trene. Konklusjon, det er da håp for ALLE.
Utover det, modus for maling og kreativitet er vært noe redusert. Blitt litt hekling, men dessværre ingen penselstrøk foreløpig. Det håper jeg kommer snartlig på banen igjen, siden jeg faktisk liker å holde på med det. Like spennende hver gang å se hva som dukker opp fra lerretet. Kan vel se ut til at man skreller av noen lag av seg selv, stadig nye, stadig overraskende, stadig avslørende....
Kan vel ikke si jeg ikke er inspirert heller....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar